Poetry

Søndagskveld ble viet til den koreanske filmen Poetry. En vakker, ærlig og hjerteskjærende film! I åpningsscenen ser man barn som leker ved elvebrededen. Flytende ned elven kommer liket av en ung jente – og slik settes filmen i gang.

Filmen oppleves som realistisk ved at det ikke er noe filmmusikk, kun de naturlige lydene og dialogene dominerer lydbildet. Lyden av kniven som treffer skjærefjølen, trærne som rasler i vinden, bilene som kjører forbi, fotskrittene i gangen – listen er lang. På samme måte lydbildet er også det visuelle så naturlig som mulig. Det virker som om kameraet er holdt for hånd – noen små bevegelser innimellom. Det føles nesten som om man er tilstede.

Dette er en film som krever litt av en, men virkelig verdt det. Utrolig fin film – absolutt til å anbefale!

Advertisements

3 comments

  1. Julia

    Haha! Eg kjøpte akkurat den samme filmen,men har bare fått sett halve til nå. Har tenkt å kjøpe “Paris” og “anonyme romantikere” òg seinere ^^

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s